På København kommunes hjemmesider står det at kommunen vil årlig kunne spare 2 millioner kroner ved å innføre screening som kan avsløre Down syndrom. De opplyser i tillegg om at mennesker med Down syndrom lever i gjennomsnitt 55 år og koster samfunnet over 100 millioner.Det at Danmark regner ut og offentliggjør hva mennesker med bestemte type egenskaper koster samfunnet, i den hensikt om å kvitte seg med de, er etisk forkastelig. Prinsipielt sett så er det faktisk det samme som en skulle laget offentlige regnestykker på mennesker som for eksempel er:
- Dyslektikere (Mulige ekstrautgifter: Mer personlig oppfølging, datamaskiner, flere lærere)
- Mindre pene (Mulige ekstrautgifter: Mobbing, helsesøster, psykologtimer)
- Mørk i huden (Mulige ekstrautgifter: Integrering, arbeidsledighet)
- Feite (Mulige ekstrautgifter: Mobbing, psykolog, mer sykdom)
- Dansk i Norge (Mulige ekstrautgifter: Mindreverdighetskomplekser, integrering, språkkurs)
- Fattige (Mulige ekstrautgifter: Sosialhjelp)
- Synshemmet (Mulige ekstrautgifter: Briller, mobbing, laseroperasjon)
- Synshemmet (Mulige ekstrautgifter: Briller, mobbing, laseroperasjon)
Alle de egenskapene ovenfor er enten biologisk/sosialt helt eller delvis arvelige. Når danskene lager regnestykker på besparelsene rundt å kvitte seg med mennesker med Down syndrom, er det ikke en god idé at politikerne i Norge lager regnestykker på de mulige besparelsene med å kvitte seg med danskene? Hva mener du bør være kriteriene for å ikke bli sortert vekk som menneske? Synes du Norge bør ta etter Danmark?






